Artikkel av Lamin Frank Coker
Har vi hevet reflektering og kritisk tenking ut av vinduet og erstattet det med digital glaning? For hvor mange av oss strekker oss ut av sengen for å stoppe alarmen og befinner seg plutselig i metaverset for å oppdatere oss på alt som har skjedd mens vi sov. Notifikasjonene forteller oss at vi har gått glipp av en hel del og naturligvis vil vi oppdatere oss.
Tiden som tidligere gikk til å strekke seg og tenke over hvordan dagen kunne utarte og hva vi ønsket har blitt til et raser løp for å rekke målstreken enten det er jobb eller skole i tide. De fleste av oss opplever å ha dårlig tid om morgenen, jeg tror mye av det skyldes at vi bruker mer tid på ukritisk scrolling på enhetene våre. Vi er stadig sent ute til møtene våre, selv om timen fremdeles, som i all tid før har seksti minutter, hvor hver av dem har seksti sekunder.
Toalettbesøk, turen på vei til jobb og skole, heisturer, opphold i samtaler, mellomrommet mellom arbeidsoppgaver og generell dødtid vi ellers hadde til å reflektere har blitt til blitt til gjenopptagelse av stafettpinnen fra morgenen.
Samtalen med kollegaer, medelever og venner sentrer seg rundt hva algoritmen presenterer oss gjennom dagen og når vi først er hjemme igjen bruker vi tid på å oppdatere oss om alt vi har fortalt oss selv at vi trenger å vite.
Å kjede seg er et fenomen vi vokste opp med på 90-tallet. tiden mellom to aktiviteter eller samtaler, hvor vi ble nødt til å observere omgivelsene eller slippe tankene våre til.
I dag har de færreste tid til det, å kjede seg i dag er når algoritmen og notifikasjonene ikke raskt nok presenterer sjokkerende, spannede, morsomme eller sexy temaer vi kan feste bevisstheten vår til.
Vi lever i informasjonens tid, det meste av informasjon er tilgjengelig nesten overalt. Men hvilken informasjon er dette? I en tid hvor omtrent alle er selvutnevnte journalister uten kildekritikk, coacher uten utdannelser og «eksperter» innen det ene og det andre, hva er egentlig denne informasjonen?
Der vi har pleid å la kreativiteten flyte har vi heller Chat GPT og annen AI. Skulle du stå fast og bli tvunget til å prøve deg frem kan du heller finne en TikTok video som forklarer, ja eller YouTube om du vil ha en lengre forklaring med viere skjerm. Tiden vi brukte på å grave langt bak i hjernen er erstattet med «googling» eller å sjekke kamerarullen. En del av meg vil dra tilbake til mattelæreren min som på død og liv skulle prakke på oss hoderegning, den tiden kunne vi brukt på mye annet.
Vi skal spare tid, alt skal gå fort og når vi fysisk er på en plass bruker vi tid på å digitalisere vår tilstedeværelse og oppdatere oss på andres digitale tilstedeværelse. Som om det hele ikke er nok må vi også få med oss andres reaksjoner på det vi nettopp delte det gjerne mens vi sitter med andre eller konsumerer noe annet på en data- eller TV-skjerm.
Når vi først får lagt hodet på puta og tiden for refleksjon vanligvis ville funnet sted hiver vi oss over den lengste etappen på løpet og her blir kvelden raskt til natten. Flere av timene du kunne brukt på refleksjon og nok søvn blir lagt igjen i metaverset før du våkner og er klar for å igjen gjenoppta stafettpinnen.
Så, når er det egentlig vi tar oss tid til å kritisk tenking og selvrefleksjon, ikke bare sammenligning og gjenfortelling? Noen hevder at det forekommer mens vi kjører bil, mens jeg tror radio, autopilot og disse selvkjørende bilene vil debattere det motsatte. Det kan være vanskelig å anslå et tidspunkt, men det er helt klart at vi er på god vei til å bli et samfunn hvor vi ikke lenger tenker selv, og hva blir vi da?
